1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Menneskesønn! Si til fyrsten i Tyrus; Så sier Herren Herren: Ditt hjerte opphøyer seg, og du sier: Jeg er en gud! Jeg sitter på et gudesete midt ute i havet! - Men du er et menneske og ikke en gud. Likevel setter du ditt hjerte likt med en guds hjerte.
3. Ja, du er visere enn Daniel, intet skjult er dunkelt for deg.
4. Ved din visdom og forstand har du vunnet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre.
5. Ved din store klokskap i handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte opphøyet seg for din rikdoms skyld.
6. Derfor sier Herren Herren: Fordi du har satt ditt hjerte likt med en guds hjerte,
7. se, derfor lar jeg fremmede komme over deg, de grusomste blant folkene. De skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans.
8. I graven skal de støte deg ned, og du skal dø en voldsom død, midt ute i havet.
9. Vil du vel da si til din banemann: Jeg er en gud! - enda du er et menneske og ikke en gud, du som er i din drapsmanns vold?
10. Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd.For jeg har talt, sier Herren Herren.
11. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
12. Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!
13. I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede.