1. Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød så:
2. Menneskesønn! Skriv opp for deg navnet på denne dagen, nettopp denne dagen! Babels konge har leiret seg mot Jerusalem nettopp på denne dagen.
3. Og sett fram en lignelse for dette gjenstridige folket og si til dem: Så sier Herren Herren: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!
4. Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste benene!
5. Ta det beste av småfeet, og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.
6. Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Den rustne gryten, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd om det.
7. For det blodet den har utøst, er ennå i den. Den har helt det ut på nakne berget, den har ikke øst det ut på jorden, så mulden kunne dekke over det.
8. For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn, lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulle bli skjult.
9. Derfor sier Herren Herren: Ve blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort.
10. Legg mye ved på, tenn opp ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir svidd.
11. La den bli stående tom på glørne, for at den kan bli het, og kobberet bli glødende, og urenheten smeltes bort og rusten fortæres!
12. Trettende arbeid har den voldt meg, og likevel er ikke all rusten gått av den. I ilden med rusten!
13. Din urenhet er en skam. Jeg har renset deg, men du er ikke blitt ren, derfor skal du ikke mer bli fri din urenhet før jeg får stilt min harme på deg.