6. Men du, menneskesønn, skal stønne som om hoftene dine skulle briste. I sår verk skal du sukke for deres øyne.
7. Når de da sier til deg: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en melding! For den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje, sier Herren Herren.
8. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
9. Menneskesønn! Profeter og si: Så sier Herren: Si: Et sverd! Et sverd er kvesset, og slipt er det også!
10. Til å slakte er det kvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulle vi glede oss, du min sønns stamme, du som forakter alt tre*?
11. Det skulle slipes for å tas i hånd. Det er kvesset dette sverdet, og det er slipt for å bli gitt i en drapsmanns hånd.
12. Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster. De blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå deg på hoften!
13. En prøvelse er for hånden, og hva skulle den ramme om ikke den stammen som forakter tukt? sier Herren Herren.
14. Og du, menneskesønn, profeter og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverdet som slår mange i hjel, dette sverdet som slår den store i hjel, det som truer dem på alle kanter.
15. For at hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets porter. Å, det er laget for å lyne, skjerpet for å slakte.
16. Ta deg sammen og hogg til høyre! Vend deg og hogg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt!
17. Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme. Jeg, Herren, har talt.
18. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: