3. Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over deg og drar mitt sverd av sliren, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i deg.
4. Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i deg, derfor skal mitt sverd fare ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord.
5. Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har dratt mitt sverd av sliren. Det skal ikke mer vende tilbake.
6. Men du, menneskesønn, skal stønne som om hoftene dine skulle briste. I sår verk skal du sukke for deres øyne.
7. Når de da sier til deg: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en melding! For den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje, sier Herren Herren.
8. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
9. Menneskesønn! Profeter og si: Så sier Herren: Si: Et sverd! Et sverd er kvesset, og slipt er det også!
10. Til å slakte er det kvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulle vi glede oss, du min sønns stamme, du som forakter alt tre*?
11. Det skulle slipes for å tas i hånd. Det er kvesset dette sverdet, og det er slipt for å bli gitt i en drapsmanns hånd.
12. Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster. De blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå deg på hoften!
13. En prøvelse er for hånden, og hva skulle den ramme om ikke den stammen som forakter tukt? sier Herren Herren.
14. Og du, menneskesønn, profeter og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverdet som slår mange i hjel, dette sverdet som slår den store i hjel, det som truer dem på alle kanter.