18. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
19. Og du, menneskesønn, gjør deg to veier, som Babel-kongens sverd kan fare fram på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd - risse den ved begynnelsen av veien til hver by!
20. En vei skal du gjøre som sverdet kan fare fram på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn til Jerusalem, den befestede byen.
21. For Babels konge står på veiskillet, ved begynnelsen av de to veiene. Han står der for å la seg spå. Han rister pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.
22. I sin høyre hånd får han loddet: Jerusalem! Der skal han stille opp murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, løfte røsten med hærrop - stille opp murbrekkere mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
23. Men dette er i deres øyne bare en tom spådom. De har jo de helligste eder. Men Herren minner om deres misgjerning, for at de skal bli tatt til fange.
24. Derfor sier Herren Herren: Fordi dere selv minner om deres misgjerning, slik at deres overtredelser åpenbares, så deres synder viser seg i alt dere gjør - fordi jeg slik blir minnet om dere, skal dere bli tatt med makt.
25. Du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, din dag er kommet når den misgjerningen er skjedd som fører til undergang!
26. Så sier Herren Herren: Ta luen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
27. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er. Heller ikke med dette skal det bli, inntil han* kommer som retten tilhører, og jeg gir ham den.
28. Og du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Herren om Ammons barn og om deres hånsord: Du skal si: Du sverd, du sverd er dratt, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne
29. mens de skuer falske syner om deg og spår løgn om deg - og du skal legges på halsen til de dødsdømte ugudelige. Deres dag er kommet når den misgjerningen er skjedd som fører til undergang.
30. Stikk sverdet i sliren igjen! På det stedet hvor du ble skapt, i det landet hvor du er opprunnet, der vil jeg dømme deg.
31. Jeg vil utøse min harme over deg, min vredes ild vil jeg la lue mot deg. Jeg vil gi deg i ville menneskers hånd, de som er mestere i å ødelegge.
32. Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal lenger minnes deg. For jeg, Herren, har sagt det.