22. Men jeg dro min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for de folks øyne som hadde sett at jeg førte dem ut.
23. Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant hedningefolkene og strø dem ut i landene,
24. fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og fordi deres øyne fulgte deres fedres motbydelige avguder.
25. Derfor ga jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
26. Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver. De lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden, så jeg kunne ødelegge dem, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27. Derfor skal du tale til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren Herren: Også dermed hånte deres fedre meg, at de viste troløshet mot meg.
28. Jeg førte dem inn i det landet som jeg med løftet hånd hadde sverget å ville gi dem. Men så snart de så en høy bakke eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine harmelige offergaver. Dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer.