7. Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøyde sine røtter bort imot den. Fra det jordstykket det var plantet i, strakte det sine ranker bort til den, for at den skulle vanne det.
8. Det var plantet på en god mark, på et sted hvor det var mye vann, så det kunne skyte greiner og bære frukt og bli et herlig vintre.
9. Si: Så sier Herren Herren: Skal det trives? Skal han ikke rykke røttene opp og rive frukten av, så alle dets spirende blad tørker bort? Det trengs ikke stor styrke og mye folk til å rive det opp med rot.
10. Se, det er plantet. Skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke helt bort, så snart østavinden rører ved det? I den jorden hvor det vokser, skal det tørke bort.
11. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
12. Si til den gjenstridige ætten: Vet dere ikke hva dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok kongen* og høvdingene og førte dem til seg i Babel.
13. Han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med seg,
14. for at det skulle være et uanselig kongerike og ikke opphøye seg, men holde pakten med ham og bli stående.
15. Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypt, for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unna?
16. Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Han skal dø i Babel, i landet til den kongen som gjorde ham til konge, for han foraktet eden han ga ham, og brøt pakten han sluttet med ham.
17. Farao skal ikke komme ham til hjelp i krigen med en stor hær og mye folk, når det blir kastet opp en voll og bygd skanser for å utrydde mange liv.
18. Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort, han skal ikke slippe unna.