12. Si til den gjenstridige ætten: Vet dere ikke hva dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok kongen* og høvdingene og førte dem til seg i Babel.
13. Han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med seg,
14. for at det skulle være et uanselig kongerike og ikke opphøye seg, men holde pakten med ham og bli stående.
15. Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypt, for at de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unna?
16. Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Han skal dø i Babel, i landet til den kongen som gjorde ham til konge, for han foraktet eden han ga ham, og brøt pakten han sluttet med ham.
17. Farao skal ikke komme ham til hjelp i krigen med en stor hær og mye folk, når det blir kastet opp en voll og bygd skanser for å utrydde mange liv.
18. Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort, han skal ikke slippe unna.
19. Derfor sier Herren Herren: Så sant jeg lever, eden som han sverget ved meg, men likevel foraktet, og pakten som han gjorde ved meg, og likevel brøt, den vil jeg for visst la komme over hans hode.
20. Jeg vil strekke ut mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett. Jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot meg.
21. Alle flyktningene fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder. Og dere skal kjenne at jeg, Herren, har talt.
22. Så sier Herren Herren: Da vil jeg ta en kvist* av den høyeste sederens topp og plante den. Fra dens øverste kvister vil jeg bryte av et fint skudd, og jeg vil plante det på et høyt, høyt fjell.
23. På Israels høye fjell vil jeg plante det, og det skal skyte greiner og bære frukt og bli til en herlig seder. Og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det. I skyggen av dets greiner skal de bo.