34. Så brøt Abimelek opp om natten med alle de folkene han hadde hos seg. De la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.
35. Ga’al, Ebeds sønn, kom ut og stilte seg i byporten. Abimelek og de folkene han hadde hos seg, brøt da fram fra bakholdet.
36. Ga’al så folkene, og han sa til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggene av fjellene du tar for folk.
37. Men Ga’al sa igjen: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmannseiken.
38. Da sa Sebul til ham: Hvor er nå dine store ord? Det var du som sa: Hvem er vel Abimelek, at vi skulle tjene ham? Er ikke dette de folkene du har foraktet? Gå nå ut og strid mot dem!
39. Da dro Ga’al ut, og Sikems menn fulgte ham. Og de kjempet mot Abimelek.
40. Men Abimelek slo ham på flukt og forfulgte ham, og det ble et stort mannefall helt bort til byporten.
41. Abimelek ga seg til i Aruma. Og Sebul drev bort Ga’al og brødrene hans, så de ikke fikk bo lenger i Sikem.
42. Neste dag gikk folket ut på marken. Det fikk Abimelek vite.
43. Da delte han folkene sine i tre flokker og la seg i bakhold på marken. Og da han så at folket kom ut av byen, rykket han fram mot dem og slo dem.
44. Abimelek og den flokken som fulgte ham, overfalt byen og stilte seg i byporten. De to andre flokkene overfalt alle dem som var ute på marken, og slo dem.