24. Dette skjedde for at den blodige ugjerning mot Jerubba’als sytti sønner skulle komme over Abimelek. Deres blod skulle hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem i hjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunne slå sine brødre i hjel.
25. Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe i fjellene, og de ranet alle som dro forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.
26. Så kom Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans og flyttet inn i Sikem. Og Sikems menn fattet tillit til ham.
27. De gikk ut på marken og høstet vingårdene sine og presset druene og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og forbannet Abimelek.
28. Og Ga’al, Ebeds sønn sa: Hvem er vel Abimelek? Og hva er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba’als sønn, og Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi tjene denne mannen?
29. Hadde jeg bare dette folket i min hånd, så skulle jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut!
30. Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han meget vred.
31. Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans er kommet til Sikem. De egger byen opp mot deg.
32. Bryt nå opp ved nattetid med det folket du har hos deg, og legg deg i bakhold ute på marken.
33. Og tidlig i morgen, så snart solen står opp, skal du rykke fram og overfalle byen. Da vil Ga’al og det folket han har hos seg, dra ut imot deg, og du kan gjøre med ham det som du får anledning til.
34. Så brøt Abimelek opp om natten med alle de folkene han hadde hos seg. De la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.
35. Ga’al, Ebeds sønn, kom ut og stilte seg i byporten. Abimelek og de folkene han hadde hos seg, brøt da fram fra bakholdet.