11. Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi meg til å svaie over trærne?
12. Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss!
13. Men vintreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til å svaie over trærne?
14. Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss!
15. Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.
16. Så hør nå: Har dere gått oppriktig og ærlig fram ved å gjøre Abimelek til konge? Har dere gjort vel imot Jerubba’al og hans hus? Har dere gjengjeldt ham det han gjorde
17. den gang min far stred for dere og vågde livet sitt og frelste dere av midianittenes hånd?
18. I dag har dere reist dere mot min fars hus og slått i hjel sønnene hans, sytti mann på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av trellkvinnen hans, til konge over Sikems menn, fordi han er deres bror.
19. Dersom dere nå i dag har gått oppriktig og ærlig fram mot Jerubba’al og hans hus, da gled dere over Abimelek, og la da også ham glede seg over dere!
20. Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra Abimelek og fortære Sikems innbyggere og dem som bor i Millo, og det skal gå ut ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fortære Abimelek.
21. Så tok Jotam flukten. Han kom unna og dro til Be’er. Der slo han seg ned, så han kunne være i sikkerhet for sin bror Abimelek.
22. Abimelek regjerte over Israel i tre år.
23. Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og Sikems ledere, og Sikems menn svek Abimelek.
24. Dette skjedde for at den blodige ugjerning mot Jerubba’als sytti sønner skulle komme over Abimelek. Deres blod skulle hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem i hjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunne slå sine brødre i hjel.
25. Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe i fjellene, og de ranet alle som dro forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.
26. Så kom Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans og flyttet inn i Sikem. Og Sikems menn fattet tillit til ham.
27. De gikk ut på marken og høstet vingårdene sine og presset druene og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og forbannet Abimelek.
28. Og Ga’al, Ebeds sønn sa: Hvem er vel Abimelek? Og hva er Sikem, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba’als sønn, og Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi tjene denne mannen?
29. Hadde jeg bare dette folket i min hånd, så skulle jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut!
30. Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han meget vred.