6. Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?
7. Da sa Gideon: Nå vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg treske dere med ørkenens torner og tistler.
8. Så dro han derfra opp til Pnuel og talte på samme måte til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
9. Da sa han til dem også: Når jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette tårnet.
10. Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østerlendingenes store hær. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd.
11. Gideon dro opp teltboerveien øst for Nobah og Jogbea, og han slo hæren mens den kjente seg trygg.
12. Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren.
13. Gideon, Joasj’ sønn, vendte så tilbake fra striden, fra Heres-bakken.
14. Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.
15. Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulle gi dine trette menn brød?
16. Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.
17. Tårnet i Pnuel rev han ned og slo i hjel innbyggerne i byen.
18. Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan så de ut, de mennene som dere drepte på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til.
19. Da sa han: Det var brødrene mine, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke slått dere i hjel nå.
20. Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt.