6. Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?
7. Da sa Gideon: Nå vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg treske dere med ørkenens torner og tistler.
8. Så dro han derfra opp til Pnuel og talte på samme måte til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
9. Da sa han til dem også: Når jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette tårnet.
10. Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østerlendingenes store hær. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd.
11. Gideon dro opp teltboerveien øst for Nobah og Jogbea, og han slo hæren mens den kjente seg trygg.
12. Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren.
13. Gideon, Joasj’ sønn, vendte så tilbake fra striden, fra Heres-bakken.
14. Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.
15. Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulle gi dine trette menn brød?