26. Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvmånene og øresmykkene og purpurklærne som midianittenes konger hadde på seg, og i tillegg til de kjedene som kamelene deres hadde om halsen.
27. Og Gideon laget en efod* av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev hor med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus.
28. Slik ble midianittene ydmyket under Israel, og de løftet ikke hodet flere ganger. Og landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
29. Så dro Jerubba’al, Joasj’ sønn, hjem til sitt hus og ble boende der.
30. Gideon hadde sytti sønner som var hans egne barn, for han hadde mange koner.
31. Han hadde også en medhustru som bodde i Sikem. Med henne fikk han en sønn og kalte ham Abimelek.
32. Og Gideon, Joasj’ sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasj’ grav i Ofra, som tilhørte Abieser-ætten.
33. Men da Gideon var død, ble Israels barn igjen troløse og drev hor med Ba’alene, og de tok Ba’al-Berit* til sin gud.
34. Israels barn glemte Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt omkring.
35. Heller ikke viste de Jerubba’als, Gideons hus, noen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel. #9:5,16.