18. Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan så de ut, de mennene som dere drepte på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til.
19. Da sa han: Det var brødrene mine, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke slått dere i hjel nå.
20. Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt.
21. Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. - Så gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22. Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd.
23. Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
24. Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter.
25. Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. Så bredte de ut et klede, og på det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte.