11. Gideon dro opp teltboerveien øst for Nobah og Jogbea, og han slo hæren mens den kjente seg trygg.
12. Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren.
13. Gideon, Joasj’ sønn, vendte så tilbake fra striden, fra Heres-bakken.
14. Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot. Ham spurte han ut, og han skrev opp for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.
15. Han kom til mennene i Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, som dere hånte meg for og sa: Har du da allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulle gi dine trette menn brød?
16. Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.
17. Tårnet i Pnuel rev han ned og slo i hjel innbyggerne i byen.
18. Siden sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan så de ut, de mennene som dere drepte på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til.
19. Da sa han: Det var brødrene mine, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, skulle jeg ikke slått dere i hjel nå.
20. Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem i hjel! Men gutten dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var bare en gutt.
21. Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. - Så gikk Gideon fram og slo Sebah og Salmunna i hjel. Og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22. Israels menn sa da til Gideon: Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd.
23. Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
24. Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! - For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter.