1. Efra’ims menn sa til Gideon: Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham.
2. Men han sa til dem: Hva har vel jeg gjort her som kan sammenlignes med det som dere har gjort? Er ikke Efra’ims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3. I deres hånd ga Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se’eb. Hva har da jeg maktet å gjøre som kan lignes med det dere har gjort? Da han talte slik til dem, var de ikke vrede på ham lenger.
4. Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var blitt trette mens de forfulgte fienden.
5. Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi folket som følger meg, noe brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger.
6. Men høvdingene i Sukkot sa: Har du allerede Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?
7. Da sa Gideon: Nå vel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da skal jeg treske dere med ørkenens torner og tistler.
8. Så dro han derfra opp til Pnuel og talte på samme måte til innbyggerne der. Men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
9. Da sa han til dem også: Når jeg kommer vel hjem igjen, skal jeg rive ned dette tårnet.
10. Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omkring femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østerlendingenes store hær. Men de falne var hundre og tjue tusen mann som kunne dra sverd.