21. Og Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene med spissen av den. Da steg det ild opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, mens Herrens engel for bort for hans øyne.
22. Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23. Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
24. Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred. Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra.
25. Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars ungokse, og den andre sju år gamle oksen. Og du skal rive ned det Ba’als-alter som din far har, og hogge ned det Astarte-bildet som står ved siden av det.
26. Så skal du bygge et alter for Herren din Gud øverst på festningsberget og legge alt til rette. Ta så den andre oksen og bær den fram som brennoffer, og bruk veden fra Astarte-bildet som du skal hogge ned.
27. Da tok Gideon ti av tjenerne sine med seg og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Av frykt for slekten sin og for mennene i byen, torde han ikke gjøre det om dagen, derfor gjorde han det om natten.
28. Da mennene i byen sto opp tidlig om morgenen, fikk de se at Ba’als alter var revet ned og at Astarte-bildet som sto ved siden av, var hogd ned, og at den andre oksen var ofret på det alteret som var bygd.
29. Da sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Og de spurte og undersøkte, og de sa: Gideon, Joasj’ sønn, har gjort det.
30. Mennene i byen sa da til Joasj: Før din sønn ut, han skal dø! Han har revet ned Ba’als alter, og han har hogd ned Astarte-bildet som sto ved siden av det.
31. Men Joasj sa til alle dem som sto omkring ham: Vil dere kjempe for Ba’al? Vil dere hjelpe ham? Den som kjemper for Ba’al, skal miste livet før det blir morgen igjen! Er han gud, da la ham kjempe for seg selv, siden de har revet ned altrene hans.
32. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba’al*, for de sa: La Ba’al kjempe mot ham, siden han har revet ned altrene hans!
33. Alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo seg nå sammen og satte over Jordan, og de slo leir i Jisre’el-dalen.
34. Men Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser-ætten samlet seg og fulgte ham.
35. Han sendte så bud omkring i hele Manasse, og de samlet seg også og fulgte ham. Han sendte bud til Asjer og til Sebulon og til Naftali, og de kom opp og sluttet seg til dem.
36. Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37. så legger jeg nå denne ulldotten på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
38. Og slik ble det. Da han tidlig neste morgen sto opp og klemte ullen, presset han ut dugg av den, en skål full av vann.