6. I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
7. Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, sto fram - før jeg sto fram, en mor i Israel.
8. De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant førti tusen i Israel.
9. Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for de frivillige som møtte fram blant folket. Pris Herren!
10. Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på rike tepper, dere som vandrer på veien: Syng!
11. Med jubel deler de sitt bytte ved brønnene. Der priser de Herrens rettferdige verk, hans styres rettferdige verk i Israel. Den gang dro de ned til portene, Herrens folk.
12. Våkn opp! Våkn opp, Debora! Våkn opp! Våkn opp, stem i en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
13. Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!
14. Av Efra’im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell. Etter deg kom Benjamin blant dine folk. Av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med førerstav.
15. Issakars fyrster fulgte Debora, og som Issakar, så Barak. I dalen styrter de fram i hans følge. - Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger!
16. Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene og hørte på hyrdefløytene? Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger!
17. Gilead - på den andre siden av Jordan holdt han seg i ro. Og Dan - hvorfor drøyde han ved skipene? Asjer ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro ved sine viker.
18. Sebulon er et folk som setter sitt liv på spill inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.