13. Den gang lød det: Stig ned, du lille flokk! Stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for meg blant kjempene!
14. Av Efra’im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell. Etter deg kom Benjamin blant dine folk. Av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med førerstav.
15. Issakars fyrster fulgte Debora, og som Issakar, så Barak. I dalen styrter de fram i hans følge. - Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger!
16. Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene og hørte på hyrdefløytene? Ved Rubens bekker ble det holdt store rådslagninger!
17. Gilead - på den andre siden av Jordan holdt han seg i ro. Og Dan - hvorfor drøyde han ved skipene? Asjer ble sittende ved havets strand, han holdt seg i ro ved sine viker.
18. Sebulon er et folk som setter sitt liv på spill inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.
19. Konger kom, de kjempet. Den gang kjempet Kana’ans konger ved Ta’anak, ved Megiddos vann. Hærfang av sølv fikk de ikke.
20. Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner. De stred mot Sisera.
21. Kisjons bekk rev fienden bort - den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Skrid fram, min sjel, med kraft!
22. Da tordnet hestenes hover, hans mektige hingster sprengte fram.
23. Forbann Meros! sa Herrens engel. Forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp - Herren til hjelp blant kjempene.