1. Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen:
2. Fyrstene i Israel gikk først i striden, og folket møtte villig fram! Lovsyng Herren!
3. Hør, dere konger! Lytt til, dere høvdinger! Jeg - for Herren vil jeg synge. Jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
4. Herre, da du gikk ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, da skalv jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
5. Fjellene ristet i skrekk for Herrens åsyn. Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.
6. I Sjamgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
7. Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, sto fram - før jeg sto fram, en mor i Israel.
8. De valgte seg nye guder. Da var det strid ved portene. Ikke et skjold, heller ikke et spyd ble sett blant førti tusen i Israel.
9. Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for de frivillige som møtte fram blant folket. Pris Herren!
10. Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på rike tepper, dere som vandrer på veien: Syng!
11. Med jubel deler de sitt bytte ved brønnene. Der priser de Herrens rettferdige verk, hans styres rettferdige verk i Israel. Den gang dro de ned til portene, Herrens folk.