8. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i Kusjan-Risatajims hånd, han som var konge i Mesopotamia. Og Israels barn tjente Kusjan-Risatajim i åtte år.
9. Da ropte Israels barn til Herren. Og Herren oppreiste en frelser for Israels barn, og han frelste dem. Det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.
10. Herrens Ånd kom over ham. Han ble dommer i Israel og dro ut i strid, og Herren ga Kusjan-Risatajim, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusjan-Risatajim.
11. Og landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, Kenas’ sønn.
12. Men Israels barn fortsatte med å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
13. Han fikk med seg Ammons barn og Amalek og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år.
15. Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste en frelser for dem, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en keivhendt mann. Israels barn sendte ham en gang med en gave til Eglon, kongen i Moab.
16. Da laget Ehud seg et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om seg under klærne på sin høyre side.