23. Og Ehud gikk ut i forhallen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den.
24. Og da han var gått ut, kom tjenerne inn. Da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har nok et visst ærend i svalkammeret.
25. Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke opp døren til salen. Da tok de nøkkelen og lukket opp, og se, deres herre lå død på gulvet.
26. Mens de ga seg tid, slapp Ehud bort. Han var allerede kommet forbi avgudene og kom fram til Se’ira.
27. Da han kom dit, blåste han i hornet på Efra’im-fjellet. Israels barn fulgte ham ned fra fjellet, han gikk selv foran dem.
28. Og han sa til dem: Skynd dere etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. Så dro de ned etter ham, og de besatte vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over.
29. Den gang hogg de ned omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og djerve menn, og ikke én slapp unna.
30. Så ble da Moab på den dagen ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
31. Etter ham kom Sjamgar, Anats sønn. Han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav. Også han frelste Israel. #5:6.