10. Herrens Ånd kom over ham. Han ble dommer i Israel og dro ut i strid, og Herren ga Kusjan-Risatajim, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusjan-Risatajim.
11. Og landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, Kenas’ sønn.
12. Men Israels barn fortsatte med å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
13. Han fikk med seg Ammons barn og Amalek og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år.
15. Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste en frelser for dem, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en keivhendt mann. Israels barn sendte ham en gang med en gave til Eglon, kongen i Moab.
16. Da laget Ehud seg et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om seg under klærne på sin høyre side.
17. Så førte han gaven fram til Eglon, kongen i Moab. Men Eglon var en meget fet mann.
18. Da Ehud hadde gitt gaven fra seg, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem.
19. Men selv snudde han ved avgudene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til deg, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som sto hos ham.
20. Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal på taket. Og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg! - Da reiste han seg opp fra stolen.
21. Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høyre side og stakk det i magen hans.
22. Håndtaket fulgte bladet inn, og fettet lukket til om bladet, for han dro ikke sverdet ut av livet på ham. Det stakk ut på baksiden.
23. Og Ehud gikk ut i forhallen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den.
24. Og da han var gått ut, kom tjenerne inn. Da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har nok et visst ærend i svalkammeret.