8. Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.
9. Og slik vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*!
10. Nå vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer, og hundre for hvert tusen, og tusen for hvert ti tusen. De skal hente forsyninger til folkene. Så kan de andre, når de kommer til Gibea i Benjamin, gi folket der igjen for den onde gjerning de har gjort i Israel.
11. Så samlet alle Israels menn seg og dro mot byen, alle som én mann.
12. Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort hos dere?
13. Overgi nå til oss disse fordervede mennene i Gibea, så vi kan slå dem i hjel og utrydde det onde av Israel! Men Benjamin ville ikke høre på brødrene sine, Israels barn.
14. Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.
15. Samme dag ble Benjamins barn fra byene mønstret. Det var tjueseks tusen mann som kunne dra sverd. I denne mønstringen var Gibeas innbyggere, sju hundre utvalgte menn, ikke medregnet.
16. Blant alle disse folkene var det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Hver og en av dem rammet på et hår når han slynget med stein, og feilte ikke.
17. Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - ble mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunne dra sverd, hver av dem var en krigsmann.
18. Israelittene gjorde seg ferdige og dro opp til Betel. Der spurte de Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra opp og kjempe mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda først.
19. Så brøt Israels barn opp om morgenen og slo leir midt imot Gibea.