36. Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått, for de trakk seg tilbake for Benjamin. De satte sin lit til bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
37. Men nå brøt bakholdet hastig opp og falt inn i Gibea. De dro fram og slo hele byen med sverdets egg.
38. Det var gjort den avtalen mellom Israels menn og bakholdet at disse skulle la en tett røk stige opp fra byen.
39. Så vendte da Israels menn seg om i striden - Benjamin hadde fra først av felt noen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig, de taper for oss, likesom i det første slaget!
40. Og da røken begynte å stige opp fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt seg om og sett at hele byen sto i lys lue som slo opp mot himmelen.
41. Da nå Israels menn vendte seg om, ble Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like innpå dem.
42. De snudde og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen. Men striden fulgte dem i hælene, og de som kom ut fra byene, kom midt iblant dem og slo dem ned.
43. De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like øst for Gibea.
44. Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle djerve stridsmenn.
45. Så snudde de og flyktet til ørkenen bort imot Rimmons klippe. Av dem som var igjen, felte Israel enda fem tusen mann på landeveien. Så forfulgte de dem til Gideom og slo to tusen mann av dem.
46. De som falt av Benjamin den dagen, var i alt tjuefem tusen mann som kunne dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.