35. Herren lot Benjamin tape for Israel, og Israels barn felte den dagen tjuefem tusen ett hundre mann av Benjamin, alle disse kunne dra sverd.
36. Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått, for de trakk seg tilbake for Benjamin. De satte sin lit til bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
37. Men nå brøt bakholdet hastig opp og falt inn i Gibea. De dro fram og slo hele byen med sverdets egg.
38. Det var gjort den avtalen mellom Israels menn og bakholdet at disse skulle la en tett røk stige opp fra byen.
39. Så vendte da Israels menn seg om i striden - Benjamin hadde fra først av felt noen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig, de taper for oss, likesom i det første slaget!
40. Og da røken begynte å stige opp fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt seg om og sett at hele byen sto i lys lue som slo opp mot himmelen.
41. Da nå Israels menn vendte seg om, ble Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like innpå dem.
42. De snudde og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen. Men striden fulgte dem i hælene, og de som kom ut fra byene, kom midt iblant dem og slo dem ned.