30. Og Israels barn dro opp mot Benjamins barn den tredje dagen og stilte seg opp bort imot Gibea, slik de før hadde gjort.
31. Da dro Benjamins barn ut mot folket og ble dratt bort fra byen. Likesom de forrige gangene felte de til å begynne med noen av israelittene, på landeveiene som fører oppover, en til Betel og en over marken til Gibea. Det var omkring tretti mann av Israel de slo i hjel.
32. Og Benjamins barn sa: De taper for oss, nå som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på landeveiene!
33. Så brøt alle Israels menn opp fra det stedet hvor de hadde stått, og stilte seg opp i Ba’al-Tamar, mens Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Geba-sletten.
34. Ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden ble hard. Men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.
35. Herren lot Benjamin tape for Israel, og Israels barn felte den dagen tjuefem tusen ett hundre mann av Benjamin, alle disse kunne dra sverd.
36. Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått, for de trakk seg tilbake for Benjamin. De satte sin lit til bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
37. Men nå brøt bakholdet hastig opp og falt inn i Gibea. De dro fram og slo hele byen med sverdets egg.
38. Det var gjort den avtalen mellom Israels menn og bakholdet at disse skulle la en tett røk stige opp fra byen.