2. Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte seg fram for Guds folks forsamling. Der var fire hundre tusen mann fotfolk, væpnet med sverd.
3. Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn var dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvordan det gikk til med denne ugjerningen!
4. Levitten, den myrdede kvinnens mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.
5. Men mennene i Gibea overfalt meg. De omringet om natten huset jeg var i. Meg tenkte de å slå i hjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.
6. Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker og sendte stykkene omkring i hele Israels land og rike. For de hadde gjort en udåd og en ond gjerning i Israel.
7. Nå er dere samlet her, alle Israels barn. Si nå deres mening og gi råd!
8. Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.
9. Og slik vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*!
10. Nå vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer, og hundre for hvert tusen, og tusen for hvert ti tusen. De skal hente forsyninger til folkene. Så kan de andre, når de kommer til Gibea i Benjamin, gi folket der igjen for den onde gjerning de har gjort i Israel.
11. Så samlet alle Israels menn seg og dro mot byen, alle som én mann.
12. Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og sa: Hva er dette for en ugjerning som er gjort hos dere?
13. Overgi nå til oss disse fordervede mennene i Gibea, så vi kan slå dem i hjel og utrydde det onde av Israel! Men Benjamin ville ikke høre på brødrene sine, Israels barn.
14. Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.
15. Samme dag ble Benjamins barn fra byene mønstret. Det var tjueseks tusen mann som kunne dra sverd. I denne mønstringen var Gibeas innbyggere, sju hundre utvalgte menn, ikke medregnet.