7. Og da mannen reiste seg og ville dra av sted, nødde svigerfaren ham, så han ga etter og ble der natten over.
8. Den femte dagen sto han igjen tidlig opp om morgenen og ville reise sin vei. Da sa den unge kvinnens far: Kjære, få deg først noe å styrke deg med, så får dere vente til det lir over middag. Så åt de begge sammen.
9. Siden gjorde da mannen seg ferdig til å reise med medhustruen og tjenestegutten. Men hans svigerfar - den unge kvinnens far - sa til ham: Nå lir det mot kveld, bli her natten over! Du ser at dagen heller, bli her i natt og hygg deg her! Så kan dere gi dere på vei tidlig i morgen så du kan komme hjem igjen.
10. Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med seg et par esler med kløv, og medhustruen var med ham.
11. Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen, og tjenestegutten sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der i natt!
12. Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke noen av Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea.
13. Så sa han til tjenestegutten: Kom, la oss se til å nå en av de andre byene og bli natten over i Gibea eller Rama!
14. Så dro de da videre fram, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører til Benjamin.
15. Der bøyde de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, ble han sittende på torget, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16. Ut på kvelden kom det en gammel mann hjem fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efra’im-fjellet og oppholdt seg som fremmed i Gibea. Men folket der på stedet var benjaminitter.
17. Da han så opp, fikk han øye på vandringsmannen der på byens torg. Da sa den gamle mannen: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?
18. Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra’im-fjellene. Der er jeg fra, og derfra dro jeg til Betlehem i Juda. Jeg er nå på veien til Herrens hus. Men det er ingen her som vil gi meg husly.
19. Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og jeg har brød og vin for meg og for tjenestekvinnene dine og for tjenestegutten som din tjener har med. Vi mangler ingenting.
20. Da sa den gamle mannen: Fred være med deg! La bare meg sørge for alt det du trenger. Men på torget må du ikke bli natten over.
21. Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr, og så vasket de føttene og åt og drakk.
22. Mens de nå satt i godt lag, kom mennene i byen, fordervede folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i huset ditt, så vi kan få vår vilje med ham!
23. Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mannen nå er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik ond gjerning.
24. Se, her er datteren min som er jomfru, og mannens medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at.
25. Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem. De lå hos henne og for ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke før det begynte å lysne.
26. Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til det huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst.