12. Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke noen av Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea.
13. Så sa han til tjenestegutten: Kom, la oss se til å nå en av de andre byene og bli natten over i Gibea eller Rama!
14. Så dro de da videre fram, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører til Benjamin.
15. Der bøyde de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, ble han sittende på torget, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16. Ut på kvelden kom det en gammel mann hjem fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efra’im-fjellet og oppholdt seg som fremmed i Gibea. Men folket der på stedet var benjaminitter.
17. Da han så opp, fikk han øye på vandringsmannen der på byens torg. Da sa den gamle mannen: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?
18. Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra’im-fjellene. Der er jeg fra, og derfra dro jeg til Betlehem i Juda. Jeg er nå på veien til Herrens hus. Men det er ingen her som vil gi meg husly.
19. Jeg har både halm og fôr til eslene våre, og jeg har brød og vin for meg og for tjenestekvinnene dine og for tjenestegutten som din tjener har med. Vi mangler ingenting.
20. Da sa den gamle mannen: Fred være med deg! La bare meg sørge for alt det du trenger. Men på torget må du ikke bli natten over.
21. Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr, og så vasket de føttene og åt og drakk.
22. Mens de nå satt i godt lag, kom mennene i byen, fordervede folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i huset ditt, så vi kan få vår vilje med ham!
23. Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mannen nå er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik ond gjerning.
24. Se, her er datteren min som er jomfru, og mannens medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at.
25. Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem. De lå hos henne og for ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke før det begynte å lysne.
26. Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til det huset hvor mannen hennes var. Der ble hun liggende til det ble lyst.
27. Da husbonden hennes sto opp om morgenen, og åpnet husdøren for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørterskelen.
28. Han sa til henne: Stå opp og la oss ta av sted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet og ga seg på veien hjemover.
29. Da han kom hjem, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne opp, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land.
30. Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett helt fra den dag Israels barn dro opp fra landet Egypt, og til denne dag. Tenk over dette, rådslå og si hva dere mener!