20. Da ble presten vel til mote. Han tok efoden og husgudene og det utskårne bildet og ga seg i lag med folkene.
21. Deretter snudde de og dro bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget.
22. Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, ble mennene i Mikas grend kalt sammen, og de nådde igjen Dans barn.
23. De ropte etter Dans barn. Disse snudde seg og sa til Mika: Hva vil du siden du har kalt folkene dine sammen?
24. Han svarte: Dere har tatt gudene mine som jeg har fått laget, og presten, og så har dere dratt bort. Hva har jeg så igjen? Hvordan kan dere da spørre meg hva jeg vil?
25. Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre ett ord mer fra deg! Ellers kunne rasende menn gå løs på dere, og da ble det døden både for deg og dine.
26. Så dro Dans barn sin vei. Og da Mika så at de var sterkere enn han, snudde han og vendte tilbake til sitt hus.
27. Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, dro de mot Lajisj. De kom over et folk som levde rolig og sorgløst, og slo dem med sverdets egg. Byen brente de opp.
28. Det var ingen som kom dem til hjelp, for byen lå langt fra Sidon og de hadde ikke forbindelse med noen andre. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der.
29. Og de kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, Israels sønn. Før hette den Lajisj.
30. Der satte Dans barn opp det utskårne bildet. Og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for danittenes stamme helt til den dagen da landets innbyggere ble bortført.
31. Det utskårne bildet som Mika hadde laget, hadde de stående hos seg hele den tid Guds hus var i Sjilo. #