12. Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og i kammerset satt noen i bakhold. Men han rev repene av armene som tråder.
13. Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret meg og løyet for meg! La meg nå få vite hva en kan binde deg med! Han svarte henne: Når du vever de sju flettene på hodet mitt sammen med renningen i veven.
14. Da slo hun dem fast med nagler og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og han våknet av søvnen og rev ut både vevnaglen og renningen.
15. Da sa hun til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du narret meg tre ganger og ikke sagt meg hva din store styrke ligger i.
16. Da hun nå hver dag plaget ham med ordene sine og trengte sterkt inn på ham, ble han så lei seg at han nesten kunne dø.
17. Og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir raket, viker styrken min fra meg. Da blir jeg svak og er som alle andre mennesker.
18. Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne. Hun sendte bud etter filistrenes høvdinger og sa: Kom nå opp, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg. Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og hadde pengene med seg.
19. Så lot hun ham sove inn på sine knær. Så kalte hun på en mann og lot ham rake av de sju flettene på hodet hans. Hun begynte å plage ham, og styrken vek fra ham.
20. Da sa hun: Filistrene er over deg, Samson! Han våknet da opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri denne gangen som før og slite meg løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
21. Da grep filistrene ham og stakk ut øynene på ham. Og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han måtte male korn i fangehuset.
22. Men med det samme han var raket, begynte håret på hodet å vokse igjen.
23. Så samlet filistrenes høvdinger seg for å bære fram et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest, for de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i vår hånd.
24. Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet landet vårt og slo så mange av oss i hjel.
25. Mens de nå var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit for at han kan underholde oss! Så hentet de Samson ut av fangehuset, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26. Da sa Samson til den gutten som holdt ham i hånden: Slipp meg, la meg få ta i søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem!
27. Men huset var fullt av menn og kvinner. Alle filistrenes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på at Samson underholdt dem.
28. Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Herre! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gangen, min Gud, så jeg kan få hevne meg på filistrene med én hevn for mine to øyne!