1. Efra’ims menn ble kalt til våpen og dro mot nord. Og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro av sted for å kjempe mot Ammons barn? Nå vil vi sette ild på huset du bor i og brenne det ned over hodet på deg!
2. Da sa Jefta til dem: En meget stridbar mann har jeg vært, jeg og mitt folk, mot Ammons barn. Jeg ropte på dere, men dere frelste meg ikke ut av deres hånd.
3. Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro av sted mot Ammons barn. Og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da farende mot meg i dag og vil kjempe mot meg?
4. Deretter samlet Jefta alle Gileads menn og kjempet mot Efra’im. Og Gileads menn slo Efra’im, for de hadde sagt: Rømlinger fra Efra’im er dere, gileaditter - midt i Efra’im og midt i Manasse!
5. Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra’im. Hver gang det kom en efra’imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La meg slippe over! - da sa Gileads menn til ham: Er du en efra’imitt? Han svarte: Nei.
6. Da sa de til ham: Si sjibbolet*! Men han sa sibbolet, for han kunne ikke uttale ordet riktig. Så grep de ham og slo ham i hjel ved Jordans vadesteder. Det falt den gang førtito tusen av Efra’im.