3. Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra med meg til det landområdet som er tilfalt meg og la oss kjempe mot kana’aneerne! Så skal jeg dra med deg til ditt område. Og Simeon gikk med ham.
4. Så dro Juda opp, og Herren ga kana’aneerne og ferisittene i deres hånd. De slo dem i Besek, ti tusen mann.
5. I Besek møtte de Adoni-Besek og kjempet mot ham. De slo kana’aneerne og ferisittene.
6. Men Adoni-Besek flyktet. Da forfulgte de ham og grep ham, og hogg av ham tommelfingrene og stortærne.
7. Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhogde tommelfingrer og stortær sanket smuler under bordet mitt. Som jeg gjorde, har Gud gjort mot meg igjen. - Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han.
8. Judas barn angrep og inntok Jerusalem. De slo folket med sverdets egg og satte ild på byen.
9. Siden dro Judas barn ned for å kjempe mot kana’aneerne som bodde i fjellbygdene og i sydlandet og i lavlandet.
10. Juda gikk mot de kana’aneerne som bodde i Hebron, Hebrons navn var før Kirjat-Arba, og de slo Sjesai og Akiman og Talmai.
11. Derfra dro Juda mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.
12. Kaleb sa: Den som overvinner Kirjat-Sefer og inntar byen, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
13. Kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror, inntok byen. Og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
14. Da hun kom til mannen sin, egget hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun sprang ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?
15. Hun svarte: Gi meg en avskjedsgave! Du har giftet meg bort til dette tørre sydlandet! Gi meg nå vannkilder! Så ga Kaleb henne de øvre og de nedre kildene.
16. Etterkommerne av kenitten, Moses’ svoger, dro med Judas barn opp fra Palmebyen* til Juda ørken, som ligger sør for Arad, og de bosatte seg blant folket der.
17. Siden dro Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana’aneere som bodde i Sefat. De slo byen med bann. Derfor kalte de den Horma*.
18. Juda inntok Gasa med tilhørende bygder og Asjkelon med tilhørende bygder og Ekron med tilhørende bygder.