1. I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm, og han så syner i sitt indre mens han lå på sitt leie. Siden skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet av den.
2. Daniel fortalte: Jeg så i mitt syn om natten, og se - himmelens fire vinder satte det store hav i opprør.
3. Og fire store dyr steg opp av havet, alle var de forskjellige fra hverandre.
4. Det første var likt en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av, og det ble løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske. Og det fikk et menneskehjerte.
5. Og se, et annet dyr - det andre: Det var likt en bjørn og reiste seg på den ene siden. I gapet mellom tennene hadde det tre ribben. Og det ble sagt til det: Stå opp og et mye kjøtt!
6. Deretter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og fire hoder, og det fikk stor makt.
7. Etter dette fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som ble tilbake, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de dyrene som var før det, og det hadde ti horn.
8. Jeg ga nøye akt på hornene. Da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem, og tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass til det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord.
9. Mens jeg så på, ble tronstoler satt fram, og en gammel av dager tok sete. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var ildsluer, og hjulene på den var flammende ild.
10. En strøm av ild fløt fram og gikk ut foran ham. Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.
11. Og jeg ble stående og se på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes.
12. Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men deres levetid ble forlenget for en fastsatt tid og stund.
13. Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se - en som lignet en menneskesønn kom med himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham.