1. Kong Belsasar* holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og drakk vin for deres øyne.
2. Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer kunne drikke av dem.
3. De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans koner og medhustruer drakk av dem.
4. De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.
5. I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev.
6. Da skiftet kongen farge, og hans tanker skremte ham. Han ble slapp i hoftene, og knærne slo mot hverandre.
7. Og kongen ropte med høy røst at de skulle hente åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne. Så tok han til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skriften og sier meg hva tydningen er, han skal bli kledd i purpur og få et gullkjede om halsen, og i makt skal han være den tredje i riket.
8. Alle kongens vismenn kom nå inn. Men de var ikke i stand til å lese skriften eller å gi kongen tydningen.
9. Da ble kong Belsasar meget forferdet og blek, og hans stormenn var helt rådløse.
10. Dronningen fikk høre kongens og stormennenes ord, og kom inn i festsalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og bli ikke blek!
11. I ditt rike finnes det en mann som Den Hellige Guds Ånd bor i. I din fars dager ble det hos ham funnet opplysning og innsikt, og en visdom som gudenes visdom. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne. Konge, slik opphøyet din far ham.