33. I samme stund ble dette ordet fullbyrdet på Nebukadnesar. Han ble utstøtt fra menneskene og åt gress likesom oksene. Av himmelens dugg ble hans kropp vætt, inntil hans hår vokste og ble som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34. Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine til himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg lovet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever i evighet. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
35. Alle som bor på jorden er for ingen ting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?
36. Så vendte på den tiden min forstand tilbake, og mitt kongedømmes ære, min herlighet og min prakt fikk jeg igjen. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i kongedømmet og fikk enda større makt enn før.
37. Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke. #5:20. Luk 1:51. 1Pet 5:5,6.