28. Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
29. Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel.
30. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!
31. Før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar! Til deg lyder nå disse ordene: Riket er tatt fra deg!
32. Fra menneskene blir du utstøtt. Hos markens dyr skal din bolig være, og gress skal du ete som oksene. Sju tider skal gå fram over deg, inntil du sanner at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.
33. I samme stund ble dette ordet fullbyrdet på Nebukadnesar. Han ble utstøtt fra menneskene og åt gress likesom oksene. Av himmelens dugg ble hans kropp vætt, inntil hans hår vokste og ble som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34. Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine til himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg lovet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever i evighet. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.