26. Men så ble det sagt at treets rotstubb skulle stå igjen. Det betyr at riket igjen skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten.
27. Konge! La derfor mitt råd være deg til behag: Løs deg fra dine synder ved rettferdighet, og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot fattige. Så skal din lykke vare.
28. Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
29. Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel.
30. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!
31. Før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar! Til deg lyder nå disse ordene: Riket er tatt fra deg!
32. Fra menneskene blir du utstøtt. Hos markens dyr skal din bolig være, og gress skal du ete som oksene. Sju tider skal gå fram over deg, inntil du sanner at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.
33. I samme stund ble dette ordet fullbyrdet på Nebukadnesar. Han ble utstøtt fra menneskene og åt gress likesom oksene. Av himmelens dugg ble hans kropp vætt, inntil hans hår vokste og ble som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.
34. Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine til himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg lovet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever i evighet. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
35. Alle som bor på jorden er for ingen ting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?
36. Så vendte på den tiden min forstand tilbake, og mitt kongedømmes ære, min herlighet og min prakt fikk jeg igjen. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i kongedømmet og fikk enda større makt enn før.
37. Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke. #5:20. Luk 1:51. 1Pet 5:5,6.