12. Løvet var fagert og det bar rik frukt, så det ga føde til alle. Markens dyr fant skygge under det, himmelens fugler bodde i greinene, og alt som lever fikk sin føde av det.
13. I de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vokter som steg ned fra himmelen.
14. Han ropte med høy røst, slik lød hans ord: Fell treet! Hogg greinene av, riv løvet av det og spre fruktene omkring! Dyrene som er under treet skal flykte, og fuglene i greinene skal fly bort.
15. Men la rotstubben stå igjen, la den stå der midt i gresset på marken i lenker av jern og kobber. Med himmelens dugg skal han vætes, han skal dele lodd med dyrene og ete jordens vekster.
16. Hans hjerte skal forandres så det ikke lenger er et menneskes hjerte, et dyrs hjerte skal han få. Og sju tider skal fare fram over ham.
17. Dette budskapet er etter vokternes råd, slik er de helliges avgjørelse i denne saken, for at alle som lever, skal sanne at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.
18. Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Kunngjør meg nå, Beltsasar, hva den betyr. For ingen av mitt rikes vismenn kan si meg hva den betyr. Men du kan det, for Den Hellige Guds Ånd er i deg.
19. Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, sto en stund slått av redsel, hans tanker forferdet ham. Da tok kongen til orde og sa: Beltsasar, la ikke drømmen og dens tydning skremme deg! Beltsasar svarte: Herre, måtte bare denne drømmen gjelde dem som hater deg og dens tydning dine fiender.
20. Treet som du så, var stort og sterkt. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det var synlig over hele jorden.
21. Det hadde så fagert løv og bar så rik frukt at det ga føde til alle - markens dyr hadde tilhold under det, og himmelens fugler bodde i greinene.
22. Dette treet er du selv, konge. Du er stor og mektig, ditt velde har vokst så det når til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23. Kongen så en hellig vokter komme ned fra himmelen og si: Fell treet og ødelegg det. La rotstubben stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken. Med himmelens dugg skal han vætes og med markens dyr skal han dele sin lodd inntil sju tider er fart fram over ham.
24. Dette er tydningen, konge, Den Høyestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:
25. Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være blant markens dyr. Du skal ete gress likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes. Sju tider skal gå fram over deg, inntil du sanner at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.
26. Men så ble det sagt at treets rotstubb skulle stå igjen. Det betyr at riket igjen skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten.
27. Konge! La derfor mitt råd være deg til behag: Løs deg fra dine synder ved rettferdighet, og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot fattige. Så skal din lykke vare.