12. Løvet var fagert og det bar rik frukt, så det ga føde til alle. Markens dyr fant skygge under det, himmelens fugler bodde i greinene, og alt som lever fikk sin føde av det.
13. I de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vokter som steg ned fra himmelen.
14. Han ropte med høy røst, slik lød hans ord: Fell treet! Hogg greinene av, riv løvet av det og spre fruktene omkring! Dyrene som er under treet skal flykte, og fuglene i greinene skal fly bort.
15. Men la rotstubben stå igjen, la den stå der midt i gresset på marken i lenker av jern og kobber. Med himmelens dugg skal han vætes, han skal dele lodd med dyrene og ete jordens vekster.
16. Hans hjerte skal forandres så det ikke lenger er et menneskes hjerte, et dyrs hjerte skal han få. Og sju tider skal fare fram over ham.
17. Dette budskapet er etter vokternes råd, slik er de helliges avgjørelse i denne saken, for at alle som lever, skal sanne at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.
18. Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Kunngjør meg nå, Beltsasar, hva den betyr. For ingen av mitt rikes vismenn kan si meg hva den betyr. Men du kan det, for Den Hellige Guds Ånd er i deg.