1. Kong Nebukadnesar til alle folk og stammer og tungemål som bor over hele jorden: Fred og fremgang for alle!
2. Jeg har funnet for godt å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.
3. Hvor store er hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.
4. Jeg, Nebukadnesar, levde i ro i mitt hus, jeg var frisk og vel til mote i mitt slott.
5. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Mine tanker på mitt leie og synene i mitt indre skremte meg.
6. Jeg sendte da ut et påbud om at alle Babels vismenn skulle føres fram for meg for at de skulle la meg vite hvordan drømmen skulle tydes.
7. Da kom spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke si meg hvordan den skulle tydes.
8. Til sist kom Daniel inn til meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er Den Hellige Guds Ånd. Og jeg fortalte ham drømmen.
9. Beltsasar, du mester blant spåmennene! Jeg vet at Den Hellige Guds Ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Si meg nå de synene jeg har sett i drømme - si meg hvordan de skal tydes.
10. Dette var de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som sto midt på jorden. Det var meget høyt.
11. Det var et stort og sterkt tre, så høyt at det nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
12. Løvet var fagert og det bar rik frukt, så det ga føde til alle. Markens dyr fant skygge under det, himmelens fugler bodde i greinene, og alt som lever fikk sin føde av det.
13. I de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vokter som steg ned fra himmelen.
14. Han ropte med høy røst, slik lød hans ord: Fell treet! Hogg greinene av, riv løvet av det og spre fruktene omkring! Dyrene som er under treet skal flykte, og fuglene i greinene skal fly bort.