7. De svarte da for andre gang: Vil ikke kongen fortelle sine tjenere drømmen! Så skal vi si hva den betyr.
8. Kongen svarte: Jeg skjønner godt at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at mitt ord står fast.
9. Hvis dere ikke forteller meg drømmen, er det bare én dom for dere alle. Men dere er blitt enige om å fortelle meg en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere også kan si meg hva den betyr!
10. Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan si kongen det han vil vite. Aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en spåmann eller åndemaner eller kaldeer.
11. Det kongen krever, er altfor vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan kunngjøre kongen det han vil vite, og de har ikke sin bolig blant menneskene.
12. På grunn av dette ble kongen harm, meget vred, og han befalte at alle Babels vismenn skulle drepes.
13. Da befalingen om å drepe vismennene var utsendt, lette de også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14. Daniel vendte seg da med kloke og forstandige ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som var dratt ut for å drepe Babels vismenn.
15. Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen? Arjok fortalte så Daniel hvordan det hadde seg.
16. Da gikk Daniel inn og ba kongen at han ville gi ham en frist, så han kunne kunngjøre tydningen for kongen.
17. Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja, det som var hendt,
18. for at de skulle be himmelens Gud at han i sin barmhjertighet ville åpenbare denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med Babels andre vismenn.
19. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste himmelens Gud.
20. Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til.