18. for at de skulle be himmelens Gud at han i sin barmhjertighet ville åpenbare denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med Babels andre vismenn.
19. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste himmelens Gud.
20. Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til.
21. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand.
22. Han åpenbarer det dype og skjulte. Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset.
23. Jeg takker og priser deg, mine fedres Gud, fordi du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om, det kongen vil vite, har du kunngjort oss.
24. Så gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde gitt befaling om å drepe Babels vismenn. Han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før meg inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre tydningen for kongen.
25. Arjok førte da i hast Daniel inn for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil kunngjøre tydningen for kongen.
26. Kongen tok til orde og spurte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre meg den drømmen jeg har hatt, og dens tydning?
27. Daniel svarte kongen: Den hemmeligheten som kongen har spurt om, makter ingen vismenn, åndemanere, spåmenn eller tegntydere å kunngjøre for kongen.
28. Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre mens du hvilte på ditt leie:
29. Da du lå på ditt leie, konge, steg det opp hos deg tanker om hva som skal skje i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje.
30. For meg er denne hemmeligheten blitt åpenbart, ikke fordi jeg eier noen visdom fremfor alle andre som lever, men for at tydningen skulle bli kunngjort for kongen, og du skulle få vite ditt hjertes tanker.
31. Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og var et fryktinngytende syn.
32. Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber,
33. benene av jern, føttene dels av jern, dels av leire.
34. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.