15. Nordens konge skal komme, kaste opp en voll og innta en sterkt befestet by*. Sydens hærstyrker vil ikke holde stand, selv ikke hans utvalgte mannskap har kraft til å stå fast.
16. Den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, ingen kan stå seg mot ham. Han får fotfeste i det fagre land* og fører ødeleggelse med seg.
17. Han* skal sette seg fore å komme med hele sitt rikes makt, men er villig til å inngå forlik. En kvinne, sin egen datter**, skal han gi ham for at hun skal volde ødeleggelse, men han skal ikke få det i stand, og det skal ikke lykkes for ham.
18. Så vender han seg mot kystlandene og skal innta mange av dem. Men en hærfører* gjør ende på hans hån og lar hans hån falle tilbake på ham selv.
19. Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller og er ikke mer*.
20. I hans sted skal det oppstå en* som sender en skatteoppkrever** gjennom det landet som er rikets pryd***. Etter få dager skal han omkomme, men ikke ved vrede og ikke i krig****.
21. I hans sted skal det oppstå et foraktelig menneske*. Han har ikke fått overgitt kongedømmets ære, men han kommer uventet og tilegner seg kongedømmet ved list og svik.
22. De oversvømmede hærer* skal skylles bort foran ham og bli tilintetgjort, likeså forbundsfyrsten**.
23. Etter at han har inngått forbund med ham, farer han med svik. Han skal dra ut og vinne makten med få folk.
24. Uventet gjør han innfall i de mest fruktbare bygdene i landet. Og han skal gjøre ting som verken hans fedre eller hans fedres fedre har gjort. Hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk. Mot befestede byer legger han opp onde råd. Og det vil vare en tid.