14. I de tider gjør mange opprør mot Sydens konge*. Voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise seg, så synet blir stadfestet, men de skal falle.
15. Nordens konge skal komme, kaste opp en voll og innta en sterkt befestet by*. Sydens hærstyrker vil ikke holde stand, selv ikke hans utvalgte mannskap har kraft til å stå fast.
16. Den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, ingen kan stå seg mot ham. Han får fotfeste i det fagre land* og fører ødeleggelse med seg.
17. Han* skal sette seg fore å komme med hele sitt rikes makt, men er villig til å inngå forlik. En kvinne, sin egen datter**, skal han gi ham for at hun skal volde ødeleggelse, men han skal ikke få det i stand, og det skal ikke lykkes for ham.
18. Så vender han seg mot kystlandene og skal innta mange av dem. Men en hærfører* gjør ende på hans hån og lar hans hån falle tilbake på ham selv.
19. Da vender han seg mot festningene i sitt eget land. Men han snubler og faller og er ikke mer*.
20. I hans sted skal det oppstå en* som sender en skatteoppkrever** gjennom det landet som er rikets pryd***. Etter få dager skal han omkomme, men ikke ved vrede og ikke i krig****.
21. I hans sted skal det oppstå et foraktelig menneske*. Han har ikke fått overgitt kongedømmets ære, men han kommer uventet og tilegner seg kongedømmet ved list og svik.
22. De oversvømmede hærer* skal skylles bort foran ham og bli tilintetgjort, likeså forbundsfyrsten**.
23. Etter at han har inngått forbund med ham, farer han med svik. Han skal dra ut og vinne makten med få folk.