4. På den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, det er Hiddekel*.
5. Jeg løftet mine øyne, og se - der var en mann, kledd i linklær og med belte av gull fra Ufas om livet.
6. Hans legeme var som krysolitt, ansiktet skinte som lynet, hans øyne var som ildsluer, hans armer og ben var å se til som blankt kobber, og lyden av hans ord var som et veldig drønn.
7. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var med meg, så ikke synet, men en stor redsel falt på dem, og de flyktet og gjemte seg.
8. Så ble jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store synet, ble jeg rent maktesløs. Jeg ble likblek i ansiktet, og mistet all min kraft.