1. En av de sju englene med de sju skålene kom og talte med meg og sa: Kom, jeg skal vise deg dommen over den store horen, hun som sitter over de mange vann.
2. Med henne har jordens konger drevet hor. De som bor på jorden, er blitt drukne av hennes horelivs vin.
3. Og han førte meg i ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av spottenavn. Dyret hadde sju hoder og ti horn.
4. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelsteiner og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter.
5. På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til horene og avskyelighetene på jorden.
6. Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne.
7. Engelen sa da til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn.
8. Dyret som du så, det var og er ikke, og det skal stige opp, ut av avgrunnen, og gå til undergang. Og de som bor på jorden, de som ikke, fra verdens grunnvoll ble lagt, har sitt navn skrevet i livets bok, - de skal undre seg når de ser at dyret var, og ikke er, og skal komme igjen.
9. Her er den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell, som kvinnen sitter på.
10. De er også sju konger. De fem er falt. Den ene er nå. Den andre er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bare bli en kort tid.
11. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og også en av de sju, og farer bort til undergang.