13. Og Herren sa til meg: Jeg har lagt merke til dette folket og sett at det er et hardnakket folk.
14. La nå meg få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dette.
15. Da vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, mens fjellet sto i lys lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.
16. Jeg fikk se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og gjort dere en støpt kalv. Dere var allerede veket av fra den vei Herren hadde befalt dere å vandre.
17. Så tok jeg begge tavlene som jeg hadde i hendene, og kastet dem fra meg og slo dem i stykker for deres øyne.
18. Enda en gang kastet jeg meg ned for Herrens åsyn. Jeg åt ikke brød og drakk ikke vann i førti dager, på grunn av alle de synder dere hadde gjort dere skyldig i. Dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og egget ham til vrede.
19. For jeg fryktet for den vrede og harme som ble opptent mot dere hos Herren, så han ville gjøre ende på dere. Også denne gangen hørte Herren meg.
20. Også på Aron var Herren så vred at han ville ødelegge ham. Men jeg ba også for Aron den gang.
21. Men deres syndige verk, kalven som dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, så den ble til fint støv. Og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.
22. Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta’ava vakte dere Herrens vrede.
23. Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! - da var dere gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.